I hvilken grad overholder norske kommuner plikten til å finansiere individuell tilrettelegging til barn med nedsatt funksjonsevne i barnehagen?

Utgangspunktet er at barnehageloven § 13 og diskriminerings-og tilgjengelighetsloven § 12(3) pålegger kommunene å finansiere rimelig individuell tilrettelegging til barn med nedsatt funksjonsevne i barnehagen. Mange norske kommuner overholder ikke sin finansieringsplikt. Dette er et betydelig rettssikkerhetsproblem for barn med nedsatt funksjonsevne. En rekke stortingsmeldinger fremhever tidlig innsats som en målsetning for barn med spesielle behov.[1]

Diagram 1: Barn med nedsatt funksjonsevne: Med og uten finansiert tilrettelegging.[2]

Diagram 1 viser at 42 %[3] av barn med nedsatt funksjonsevne ikke får finansiert tilrettelegging av kommunen.

Diagram 2. Bevilgningsnivået i norske kommuner[4]

Diagram 2 viser at bare 17%[5] av norske kommuner bevilger det som ”trengs” av kommunale midler til tilrettelegging i norske barnehager.

Tallene i disse to diagrammene indikerer at mange norske kommuner ikke overholder sin plikt til å finansiere individuell tilrettelegging for barn med nedsatt funksjonsevne i barnehagen.

Eksempel på finansieringsnivået fra Levanger kommune

Diagram 3. Finansiering av tilrettelegging i en norsk kommune[6]

Ca 30 % av alle barn som har behov for tilskudd til tilrettelegging av barnehagetilbudet får ikke dette i Levanger kommune.

Barnehagene i Levanger kommune har gjort en undersøkelse hvor det fremkommer oppsiktsvekkende opplysninger. Kommunen forhindrer at barnehagene søker om tilskuddsmidler til barn med nedsatt funksjonsevne ved å si at de ikke har penger.

Diagram 4. Antall barn som barnehagene ikke har søkt om midler til tilrettelegging.

Av 60 barn med spesielle behov har barnehagene bare søkt om midler til 15 av disse. I rapporten står det følgende: "At 45 barn ikke er meldt inn til PPT, er bekymringsfullt. Samtidig vet vi at det gjennom år er gitt signaler fra BaFa, om at det ikke finnes mer ressurser å oppdrive." Undersøkelsen omfatter 25 av 40 barnehager i Levanger kommune. Det må bemerkes at dataene ikke i denne undersøkelsen ikke er kvalitetssikret.

Diagram 3 avdekker manglende finansiering av barnehagetilbudet til barn med nedsatt funksjonsevne, men røper bare halve sannheten. Diagram 3 viser bare hvordan situasjonen er for de barna som barnehagene søker om tilskudd til. Dette gjelder bare for 25% av de barna som barnehagene mener har behov for hjelp.

---

[1] St.meld. nr. 16(2006-2007), Meld. St. 18 (2010–2011), Meld. St. 16 (2010–2011), NOU 2010: 8, NOU 2010: 7, St.meld. nr. 41 (2008-2009)

[2] SSB (2008, 2009, 2010)

[3] SSB (2010)

[4] Econ (2008)

[5] Econ (2008)

[6] Levanger kommune og Marit Aksnes

Fra øremerking av statstilskudd til innlemming i rammebevilgningene til kommune

Tilbudet til barn med nedsatt funksjonsevne i barnehage er i mange kommuner svært mangelfullt. Frem til januar 2011 har mange barn med nedsatt funksjonsevne fått tilrettelegging finansiert ved øremerkede statlige midler. Lovgivningen om tilrettelegging til barn med nedsatt funksjonsevne i barnehage er fragmentarisk, vag og inneholder i begrenset grad rettigheter. Spørsmålet er om kommunene kommer til å opprettholde dagens tilbud eller om kommunene kommer til å redusere finansieringen av barnehagetilbudet til barn med nedsatt funksjonsevne?

I forarbeidene til barnehageloven står det at ”tilrettelegging ofte vil medføre ekstrakostnader for barnehageeier. Staten gir derfor et tilskudd til tiltak for barn med nedsatt funksjonsevne i barnehage.”[1] Frem til januar 2011 har det statlige tilskuddet vært øremerket til barn med nedsatt funksjonsevne. Norske kommuner fikk i 2008 om lag 829 millioner kroner til tilskuddsordningen fra staten.[2] I rundskriv om statstilskudd står følgende: ”Det påligger også kommunen å yte det som er nødvendig av egne midler, i tillegg til tilskuddet fra staten, for å gi disse barna et tilbud i ikke-kommunale eller kommunale barnehager.”[3] Diagrammet nedenfor viser hvordan den prosentvise fordelingen var i en norsk kommune i 2009.

Diagram 1: Statlig og kommunalt tilskudd i en norsk kommune i 2009.[4]

Diagram 1 viser tydelig at det øremerkede statstilskuddet har dekket størsteparten av utgiftene til tilrettelegging. Statstilskuddet har sikret at mange barn med nedsatt funksjonsevne har fått tilrettelegging. Ved innlemmingen av det øremerkede statstilskuddet i ramme-bevilgningene til kommunen er det overlatt til kommunen å overholde finansieringsplikten etter barnehageloven § 13.[5]

Fjerningen av øremerkingen av statstilskuddet betyr at kommunene ikke lengre har plikt til å benytte midlene til tilrettelegging til barn med nedsatt funksjonsevne. I stortingsmelding nr. 41 uttrykker departementet følgende om fjerningen av øremerkingen av statstilskuddet: ”Departementet vil følge nøye med på utviklingen og eventuelt vurdere å sette inn tiltak hvis det blir nødvendig.”[6] Det er nærliggende å spørre om lovgivningen ikke allerede på nåværende tidspunkt bør tydeliggjøres for å sikre at barn med nedsatt funksjonsevne får tilfredsstillende tilrettelegging i barnehagen. Innlemmingen av det øremerkede statstilskuddet i rammebevilgningene til kommunene kan medføre et behov for å gi barn med nedsatt funksjonsevne en sterkere rettsstilling.

Dersom noen kjenner til at kommunen har redusert størrelsene på tilskuddsmidlene er det flott om dere tar kontakt!

[1] Ot.prp.nr. 72 (2004-2005) s. 75

[2] St.meld.nr 41

[3] Rundskriv F-02-10 (2010) s. 16

[4] Levanger kommune (2009)

[5] Lauvik (2011)

[6] St.meld.nr 41 s. 98