torsdag 9. juni 2011

I hvilken grad overholder norske kommuner plikten til å finansiere individuell tilrettelegging til barn med nedsatt funksjonsevne i barnehagen?

Utgangspunktet er at barnehageloven § 13 og diskriminerings-og tilgjengelighetsloven § 12(3) pålegger kommunene å finansiere rimelig individuell tilrettelegging til barn med nedsatt funksjonsevne i barnehagen. Mange norske kommuner overholder ikke sin finansieringsplikt. Dette er et betydelig rettssikkerhetsproblem for barn med nedsatt funksjonsevne. En rekke stortingsmeldinger fremhever tidlig innsats som en målsetning for barn med spesielle behov.[1]

Diagram 1: Barn med nedsatt funksjonsevne: Med og uten finansiert tilrettelegging.[2]

Diagram 1 viser at 42 %[3] av barn med nedsatt funksjonsevne ikke får finansiert tilrettelegging av kommunen.



Diagram 2. Bevilgningsnivået i norske kommuner[4]

Diagram 2 viser at bare 17%[5] av norske kommuner bevilger det som ”trengs” av kommunale midler til tilrettelegging i norske barnehager.




Tallene i disse to diagrammene indikerer at mange norske kommuner ikke overholder sin plikt til å finansiere individuell tilrettelegging for barn med nedsatt funksjonsevne i barnehagen.

Eksempel på finansieringsnivået fra Levanger kommune

Diagram 3. Finansiering av tilrettelegging i en norsk kommune[6]

Ca 30 % av alle barn som har behov for tilskudd til tilrettelegging av barnehagetilbudet får ikke dette i Levanger kommune.




Barnehagene i Levanger kommune har gjort en undersøkelse hvor det fremkommer oppsiktsvekkende opplysninger. Kommunen forhindrer at barnehagene søker om tilskuddsmidler til barn med nedsatt funksjonsevne ved å si at de ikke har penger.

Diagram 4. Antall barn som barnehagene ikke har søkt om midler til tilrettelegging.

Av 60 barn med spesielle behov har barnehagene bare søkt om midler til 15 av disse. I rapporten står det følgende: "At 45 barn ikke er meldt inn til PPT, er bekymringsfullt. Samtidig vet vi at det gjennom år er gitt signaler fra BaFa, om at det ikke finnes mer ressurser å oppdrive." Undersøkelsen omfatter 25 av 40 barnehager i Levanger kommune. Det må bemerkes at dataene ikke i denne undersøkelsen ikke er kvalitetssikret.



Diagram 3 avdekker manglende finansiering av barnehagetilbudet til barn med nedsatt funksjonsevne, men røper bare halve sannheten. Diagram 3 viser bare hvordan situasjonen er for de barna som barnehagene søker om tilskudd til. Dette gjelder bare for 25% av de barna som barnehagene mener har behov for hjelp.









[2] SSB (2008, 2009, 2010)

[3] SSB (2010)

[4] Econ (2008)

[5] Econ (2008)

[6] Levanger kommune og Marit Aksnes

1 kommentar:

  1. Det følger av Meld.st.18 Læring og fellesskap at regjeringen vil flytte bestemmelsen om spesialpedagogisk hjelp før opplæringspliktig alder til barnehageloven for å gi "en rettssystematisk bedre plassering". Dette har en del praktiske konsekvenser som departementet enten ikke har sett, eller ikke vil se.

    Ved å flytte betemmelsen vil "det spesialpedagogiske tilbudet også kunne ses i sammenheng med barnehagenlovnes andre bestemmelser om barns rettigheter, for eksempel har barn med nedsatt funksjonsevne rett fortrinnsrett til barnehageplass." se punkt 4.2.2 i meldinge.

    Ved å flytte bestemmelsen om spesialpedagogisk hjelp vil dermed forhold ved barnehagen (herunder fysisk utforming, og personalressurs) spille inn ved vurderingen av behovet for spesialpedagogisk hjelp. I dag er situasjonen at barnets behov vurderes individuelt og uten hensynets til forhold i barenhagen, jf. oopl. § 5-7. Ved å flytte bestemmelsen vil dette tilbudet må ses i en helhet noe som i praksis vil kunne svekke rettigheten ved at kommunen kan vise til at det er satt inn ekstra personalressurser (styrkingstilskuddet skulle jo i utgangspunktet ta vare på de øvrige barna) i tillegg til eventuell funksjonsassistent (som kun skal avhjelpe funksjonsnedsettelsen) noe som jeg frykter vil gi et mindre og dårligere tilbud. Problemet er jo at de fleste kommuner praktiserer retten til spesialpedagogisk hjelp slik i dag, men en ulovlig praksis er et dårlig argument for lovendring mener jeg.

    Dette ble omfattende, så be gjerne om presisering:-)

    Ivar Stokkereit

    SvarSlett