Diskriminering av funksjonshemmede barn og unge (Sak 1)

Ved behandlingsopphold til barn og unge med funksjonsnedsettelser yter NAV opplæringspenger dersom ledsager i nær familie. Det faktum at ledsager sin familiære relasjon til barnet er avgjørende for at NAV skal dekke lønn til ledsager, fører til en diskriminering av barn og unge som ikke har mulighet til å ha med seg et familiemedlem som ledsager.

Med utgangspunkt i Stine sin historie drøftes NAV sin praksis for tildeling av opplæringspenger til ledsager. Les om Stine: http://barnmedfunksjonsnedsettelse.blogspot.com/2010/06/sak-1-lnn-til-ledsager-ved.html

I dag gir to typer opphold grunnlag for at ledsager til barn med funksjonshemminger kan få opplæringspenger:

• Opplæringspenger gis til nære omsorgspersoner i forbindelse med opplæringsopphold

• Opplæringspenger ytes til nære omsorgspersoner for funksjonshemmede barn og unge ved behandlingsopphold

Opprinnelig ble det utelukkende ytet opplæringspenger til omsorgspersoner i forbindelse med opplæringsopphold. I forbindelse med sykehusreformen i 2002 endret NAV praksis slik at omsorgspersoner ved behandlingsopphold også kunne få opplæringspenger. NAV krever at ledsager ved opplærings- og behandlingsopphold må ha nær familiær tilknytning til barnet dersom vedkommende skal få opplæringspenger.

NAV endret med dette ett av to krav for opplæringspenger. Kravet om opplæringsopphold ble utvidet slik at også behandlingsopphold gir grunnlag for rett til opplæringspenger, mens personkretsen av aktuelle ledsagere som kan få opplæringspenger fremdeles er begrenset til nære omsorgspersoner. Å endre ett av av to krav er problematisk fordi de to kravene er så tett knyttet til hverandre. Lovgivers begrensning av personkretsen sees i sammenheng med det opprinnelige formålet med opplæringspenger. Når opplæringspenger ytes i forbindelse med opplæring er det naturlig og rimelig at kretsen av personer begrenses til nære omsorgspersoner som har behov for opplæringen. Er det tilsvarende rimelig å begrense personkretsen av ledsagere til nære omsorgspersoner når søkegrunnlaget er behandlingsopphold? Opplæringsopphold fokuserer på å gi nære omsorgspersoner opplæring, mens formålet med behandlingsopphold er å behandle barnet. Denne forskjellen er av vesentlig betydning for vurderingen av hvorvidt det er rimelig at utelukkende nære omsorgspersoner kvalifiserer til opplæringspenger som ledsager ved behandlingsopphold. I motsetning til opplæringsopphold, er det ikke nødvendig ut i fra formålet med oppholdet, at ledsager er i nær familie til barnet. Kan kravet om nære omsorgspersoner som ledsager begrunnes med at disse er bedre egnet til å være ledsager? Dette vil variere med blant variabler som alvorlighetsgrad, alder og type behandling. Det burde være opp til foreldrene i samråd med barnet å avgjøre hvem som er best egnet til å være ledsager for barnet ved behandlingsopphold. Kravet om at ledsager må være i nær familie kan i enkelt tilfeller føre til svært urimelige konsekvenser for funksjonshemmede barn og unge. Historien til Stine er et godt eksempel. Rettferdighetsbetraktninger taler for at Stine, som er under omsorg hos barnevernet, burde få dekket lønn til ledsager fra NAV selv om ledsager ikke er i hennes familie. Det er vanskelig å finne hensyn som støtter kravet om at nære omsorgspersoner må være ledsager ved behandlingsopphold. Tvert i mot fører dette kravet til en urimelig forskjellsbehandling av barn og unge som ikke har familie som er tilgjengelige som ledsagere.

Hvorfor opprettholder NAV kravet om nære omsorgspersoner ved behandlingsopphold? Utvidelsen av NAV sin praksis i 2003 skjedde uten at det ble foretatt en lovendring i folketrygdloven sin paragraf om opplæringspenger. Dette er uheldig. Når en lov endres eller en ny lov vedtas gjøres dette på grunnlag av utredninger, høringer, vurderinger, diskusjoner og avstemming i det lovgivende organ. Når NAV og Rikstrygdeverket endrer praksis uten at denne prosessen ligger til grunn, kan endringen få utilsiktede og uheldige konsekvenser slik det har gjort i denne saken. En av konsekvensene av at praksis ble endret uten lovendring, er at NAV rett og slett ikke kan kan endre praksis i forhold hvem som kan være ledsager ved behandlingsopphold. Årsaken er at en utvidelse av personkretsen vil være problematisk i forhold til flere andre paragrafer. Ved beregningen av opplæringspenger benyttes reglene for sykepenger i folketrygdloven 8. Det harmonerer dårlig med lovverket å benytte disse beregningsreglene ovenfor en vilkårlig ledsager som skal ha lønn for for å være ledsager.

For spesielt interesserte: Den rettslige bakgrunnen for denne praksisen.

Hva står i loven om opplæringspenger?

§ 9-13. Opplæringspenger til et medlem med omsorg for et funksjonshemmet barn

Til et medlem som har omsorg for barn med en funksjonshemning eller en langvarig sykdom, ytes det opplæringspenger dersom medlemmet gjennomgår opplæring ved en godkjent helseinstitusjon eller deltar på foreldrekurs ved et offentlig spesialpedagogisk kompetansesenter. Det er et vilkår at opplæringen er nødvendig for at medlemmet skal kunne ta seg av og behandle barnet.

Stønad kan gis selv om barnet har fylt 18 år.

Hvordan harmoniserer lovteksten med at Stine og andre i tilsvarende situasjoner skal få dekket lønn til ledsager ved behandlingsopphold?

Lovteksten innholder to vilkår som er viktig i vurderingen av hvorvidt barn og unge med funksjonshemminger kan få dekket lønn til ledsager ved behandlingsopphold.

Første vilkår: Opplæringsopphold.

Ordlyden i denne paragrafen harmonerer svært dårlig med at NAV skal dekke lønn til ledsager ved behandlingsopphold. Det fremgår klart at det er ”vilkår at opplæringen er nødvendig for at medlemmet skal kunne ta seg av og behandle barnet.” Begrepet opplæringspenger stadfester at dette er hensikten med paragrafen.

Andre vilkår: Ledsager som har omsorg for barn med funksjonshemming.

Sammenhengen i lovteksten og henvisningen til ”foreldrekurs” trekker i retning av at opplæringspenger bare skal ytes til personer som har en nær omsorgsrolle i barnet sitt liv.

Lovteksten harmoniserer dårlig med at Stine kan få dekket lønn til ledsager ved behandlingsopphold. For det første retter lovteksten seg mot opplæringsopphold og ikke mot behandlingsopphold. For det andre kommer det klart frem at ledsager må være en nær omsorgsperson for at det skal tilkjennes ledsager opplæringspenger.

Rikstrygdeverket sitt rundskriv om § 9-13 og opplæringspenger

Første vilkår: Opplæringsopphold.

Rikstrygdeverket innførte i 2003 en endring i rundskrivet tilknyttet § 9-13:

Opplæringspenger kan nå tilstås i forbindelse med behandling som kan defineres som en spesialisthelsetjeneste (lov om spesialisthelsetjeneste § 1-2) eller som foregår i institusjon som er godkjent etter spesialisthelsetjenesteloven § 4-1.

Andre vilkår: Ledsager som har omsorg for barn med funksjonshemming.

Rikstrygdeverket skriver følgende om hvilken personkrets som kan få opplæringspenger:

Første ledd har bestemmelser om hvilken personkrets som har rett til opplæringspenger etter denne bestemmelsen. Det kreves at medlemmet har omsorgen for barnet. Hvem som kan sies å ha omsorgen for barnet må følge av en konkret vurdering av hva slags omsorg den aktuelle søker har i forhold til det funksjonshemmede eller langvarige syke barnet. Hensikten bak bestemmelsen tilsier at en vid personkrets kan falle inn under begrepet…For tolkningen av hva som ligger i å ha omsorgen for et barn skal tidligere praksis videreføres.

Uttalelsene i rundskrivet fra Rikstrygdeverket utvider bruken av opplæringspenger til å gjelde ledsagere ved behandlingsopphold. Når det gjelder hvilken personkrets av ledsagere som kan få opplæringspenger presiserer og muligens utvider rundskrivet hva som ligger i kravet om at ledsager må ha en omsorgsrolle.

Hvordan praktiserer NAV regelen om opplæringspenger?

Første vilkår: Opplæringsopphold.

På NAV sine hjemmesider er kravene for å få opplæringspenger formulert annerledes enn i lovteksten. Her står det blant annet: "Opplæringspenger kan også tilstås i forbindelse med behandling som kan defineres som en spesialisthelsetjeneste. " Denne endringen kan spores tilbake til rundskrivet fra Rikstrygdeverket. Det er i dag fast praksis at ledsager ved behandling, herunder nødvendige habiliteringsopphold, får opplæringspenger fra NAV.

Andre vilkår: Ledsager som har omsorg for barn med funksjonshemming.

NAV skal i følge Rikstrygdeverket gjøre en ”konkret vurdering av hva slags omsorg den aktuelle søker har i forhold til det funksjonshemmede”. ”Hensikten bak bestemmelsen tilsier at en vid personkrets kan falle inn under begrepet.” Denne uttalelsen i rundskrivet åpner for at NAV kan inkludere andre personer enn nær famlilie som ledsager som kvalifiserer til opplæringspenger. Dette er imidlertid ikke vanlig praksis hos NAV.

Konklusjonen: NAV tilkjenner ledsagere ved behandlingsopphold opplæringspenger under den forutsetning at ledsager har en nær famliliær tilknytning til barnet med funksjonsnedsettelsen.